Program for kunstnerisk utviklingsarbeid
Innspillet til utvalget for ny UH-lov
Dette innspillet fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid til lovutvalget bygger på en rapport utarbeidet i regi av Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid i 2015: «Forskning og utviklings-arbeid innen fagområdet kunst». Rådet stilte seg bak vurderingene i rapporten.
Vi har merket oss disse sitatene fra rapporten, som vi mener kan være relevante for lovutvalget:
«Kunstnerisk utviklingsarbeid har vært en lovpålagt oppgave for høyere kunstutdanning siden 1995 og en drivkraft for faglig utvikling i de 20 årene som er gått. Fagmiljøene har stort eierskap når det gjelder begrepets innhold.»
«Den konsekvente sidestillingen i loven fra 1995, som videreføres i andre sentrale dokumenter, har vært en forutsetning for å sikre høyere kunstutdanning rom og mandat til utvikling av feltet på egne premisser. Ved at kunstnerisk er nevnt eksplisitt, er dette oppdraget udiskutabelt. Få andre land har vært tilsvarende tydelige i sitt lovverk.»
«Program for kunstnerisk utviklingsarbeid er den eneste offentlige eksterne finansieringskilde dedikert til kunstnerisk utviklingsarbeid, og retningslinjer for tildeling i programmet gir dermed sterke føringer for institusjonenes forståelse. Kravene til kunstnerisk virksomhet på høyt nivå gir programmet en tydelig kunstnerisk profil som er utviklet og ønsket av de involverte fagmiljøene. Prosjektprogrammet gir institusjoner muligheter for å gjennomføre større fellesprosjekt hvor det kan eksperimenteres med prosjektformer, med ulike samarbeidspartnere og med kritisk dialog. Slike prosjekt utgjør et stort potensiale for kunstnerisk utviklingsarbeid framover, og vil medvirke til sterkere synliggjøring av hva kunstnerisk utviklingsarbeid bidrar med i samfunnet.»
«Arbeidsgruppen oppsummerer at anerkjennelsen av kunstnerisk utviklingsarbeid som forskningsfelt, slik det er omtalt i lovtekst, forskrifter og kvalifikasjonsrammeverk, har gitt høyere kunstutdanning gode vilkår for å utvikle forskningsstrategier nasjonalt og lokalt. Det har skjedd en svært positiv utvikling siden 1995. Kunstnerisk utviklingsarbeid innen UH-sektoren forstås i dag både som eget felt sidestilt med forskning og som del av et bredt forskningsbegrep.»
Arbeidsgruppen så allerede i 2015 på mulige alternativer til begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid, men konkluderte med at vi inntil videre fortsatt bør anvende begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid, og i de nærmeste årene bruke våre ressurser og kapasitet til å fortsette å utvikle innhold, kvalitet og kriterier.
Program for kunstnerisk utviklingsarbeid er etter omorganiseringen av Kunnskapsdepartementet nå en del av Diku- Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Diku har fått et utvidet mandat i forhold til de mandatene de tre sammenslåtte enhetene hadde. Denne endringen innebærer at Diku vil ha et helhetlig ansvar også for kvalitetsutvikling i de skapende og utøvende kunstfagene. Dette er en utfordring både for Diku og utdanningsinstitusjonene. Det må skapes former for samhandling og virkemidler som ivaretar det særegne ved disse fagene.
Program for kunstnerisk utviklingsarbeid ser at det på lang sikt kan være ønskelig å «normaliserer» kunstfagene ved å fjerne begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid og inkludere dette i forsknings-begrepet. Vi har likevel kommet til at vi tror det er for tidlig å gjøre dette i den nye loven som nå skal utarbeides.
De norske fagmiljøene for kunstnerisk utviklingsarbeid er ulikt organisert innenfor utdannings¬sektoren. Fagmiljøer som ikke er egne institusjoner (flertallet) gir uttrykk for at kunstnerisk utviklingsarbeid som term hjelper dem til å synliggjøre særtrekk ved faglig virksomhet internt i større organisasjoner. En eventuell endring av begrepet kan også følges opp med å sidestille eller likestille mulighetene for forskningsfinansiering for fagområdet skapende og utøvende kunstfag både nasjonalt gjennom NFR og gjennom europeiske forskningsprogram. En slik endring vil ta tid og vil også kreve kompetanseendring i bevilgende organer. På kort sikt tror vi mer på å styrke samarbeidet innen fagmiljøene og utnytte kompetansen i de spissmiljøene denne delen av sektoren har og får fremover. Vi ser at det vokser fram eksempler på tverrfaglig samarbeid med andre fagmiljøer og at kunstfaglig kompetanse bidrar til faglig utvikling også inn mot andre felt.
Som forskningsfelt er kunstnerisk utviklingsarbeid fortsatt relativt nytt og vi vil argumentere for å beholde det som eget begrep ennå en tid. I europeisk sammenheng brukes begrepet «artistic research» som felt og begrep. De europeiske organisasjonene for kunstfaglige utdanninger som ELIA- European League of the Institutes of the Arts og AEC – Association Européenne des Conservatoires, Académies de Musique et Musikhochschulen har egne arbeidsgrupper og plattformer for kunstnerisk forskning og det er etablert egne organisasjoner som Society for Artistic Research. Feltet kunstnerisk forskning spenner vidt og det er ingen klar universell definisjon av begrepet. Det er imidlertid initiativ på gang for å samordne innspill fra de aktuelle aktørene med hensyn til posisjonering av fagfeltet innenfor Frascati manualen og ovenfor europeiske finansieringsordninger.
En endring av begrepet kan få konsekvenser for ph.d. programmene som nå er opprettet og det samarbeidet som er etablert gjennom den nasjonale forskerskolen for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det var også i forbindelse med oppretting av graden en diskusjon om begrepsbruk.
I Lov om universiteter og høgskoler har kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning vært sidestilt siden 1995. Vi viser for øvrig til utredningen: https://diku.no/rapporter/forskning-og-utviklingsarbeid-innen-fagomraadet-kunst. Vi finner at arbeidsgruppens tilråding om begrepsbruk fortsatt er relevant og vi går inn for at man beholder kunstnerisk utviklingsarbeid som begrep også i ny lov.
Inger Stray Lien (leder av programstyret)
Geir Strøm (fagdirektør Diku)