1. Sensurfrist ved klage over karakter
UiS ønsker at utvalget ser nærmere på forståelsen av regelverket knyttet til sensurfrist ved klage over karakter.
Universitetet i Stavanger var i dialog med kunnskapsdepartementet ved årsskiftet 2017/2018 om hvordan man skulle beregne sensurfrist ved klage. Departementet viste da til uhl § 5-3 og forvaltningsloven § 36 som ifølge dem stadfestet at individuelle klager skal behandles fortløpende, mens gruppeklager kan holdes tilbake til klagefristen er utløpt.
KD viste også til rundskrivet «F-05-06: Veiledning i behandling av klagesaker ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler», der det fremgår følgende om frist for klagebehandling ved ny sensur:
Det er ikke fastsatt noen frist i universitets- og høyskoleloven for klagebehandling ved ny sensur. Dette innebærer at forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid gjelder, dvs. at klagen skal avgjøres uten ugrunnet opphold, jfr. Fvl §11a. Dersom klagen ikke behandles innen en måned, skal institusjonene sende ut foreløpig svar der det gjøres rede for årsaken til at klagen ikke kan behandles tidligere, og dersom det er mulig, angis når man regner med å få klagen behandlet
På bakgrunn av denne tilbakemeldingen la UiS følgende forståelse av regelverket til grunn: Ved klage over karakter for kandidatens egne, individuelle prestasjoner er sensurfristens utgangspunkt den dagen klagen kommer inn til universitetet, og ikke når klagefristen utløper.
Dette resulterte i en endring av fristberegningen som innebar at sensorene fikk klagene fortløpende i stedet for oppsamlet ved klagefristens utløp.
Vår erfaring viser at denne fortløpende klagebehandlingen har skapt stor frustrasjon hos sensorene. Det gis tilbakemeldinger på at det er vanskeligere å planlegge sensorperioden sensurperioden? med andre oppdrag eller ferie avvikling. Noen av våre sensorer har også uttrykt at de ikke lengre ønsker å være sensor ved UiS. De hevder også at andre institusjoner ikke har tilsvarende ordning.
Vi ber derfor om at UH-lovutvalg ser nærmere på regulering av beregning av sensurfrist ved klage over karakter.
2. Ph.d.-forskrift
UiS ønsker at utvalget vurderer behovet for en nasjonal ph.d.-forskrift. Per i dag har institusjonene svært ulike forutsetninger (herunder kapasitet og kompetanse) til å utvikle og videreutvikle sin egen forskrift. Når forskriftene fastsettes av den enkelte institusjon selv innebærer dette en risiko for ulik praksis ved ulike institusjoner på et område hvor det bør tilstrebes likhet og forutsigbarhet nasjonalt. En nasjonal forskrift vil bidra til en mer konsekvent og forutsigbar praksis på tvers av UH-sektoren, og vil kunne fremme samarbeidet mellom institusjonene både hva gjelder praktisering og videreutvikling.